Høst

Høsten har kommet
dagene blir kortere og nettene kaldere.
Trekkfuglene tar vingene fatt å sier farvel for denne gang.
Men når våren kommer vil vi igjen flyge over dere.
Det å få være i naturen på denne årstida,
gir så utrolig mye.
skjer løvet
har skiftet farge å lyser mot oss med høstfargene.
På en måte føles det noe vemodig når sommeren er over å vinteren viser seg.
Men på en annen måte er det litt vakkert også.
Vi får heller takke for tida som har vært
å glede oss for hver dag som kommer.
Tross alt har vi mye vakkert å sjå fram mot.


Grågåsa

I dag så vi grågåsa på vei mot syd
en staut flokk i plog.
Når dere drar,
så vemodig det føles.
Man vet med sikkerhet
en sommer er over
en vinter står for tur

Man kan tenke, tenk om man har vært en av dere
fått fulgt med på den lange ferd
fått sjå det dere får oppleve.

Men vi som bor her å som hører jorda til
får forsøke å ta vare på jorda og vårt land
så om noen måneder igjen vi kan si
takk for sist.
Vil si til dere som drar mot syd:
God tur,
velkommen igjen til neste år!


Minner
En jeg aldri glemmer er kjære store bror.
I alt for ung en alder du forsvant fra dette liv.
Vi som sitt igjen, mange spørsmål har hvorfor du
ble borte?
Ingen svar vi finn.
Men selv om dagen kom er minnene fortsatt
med oss,
du i våre hjerter er for alltid,
kjære storebror!

Når man i fjellet går jeg ofte tenker,
her har også du gått på dine mange turer.
Når man en kveld ved elva står
finnes dine spor alltid der.

Nei ingen kjenner dagen
før solen igjen går ned
men minnene de blir med oss
til livets siste dag.


Tanker

Tenker tilbake til tida som barn,
med turer til en jeg ofte dro.
Sjømann var din titel,
men for oss
ble trekkfuglen vår navnet du bar.

Når høsten kom,
du dro til varmere strøk.
Kom hjem igjen når vårsola varmet i kropp og sinn.
Mye du fortalte fra turer til havs.
Mye nytt fikk vi sjå som du hadde med.
Historier mange gjorde barneøyne store.
Tenk sjø mann, ville nok vi fleste bli.

Men tilslutt du dro over til det evige land,
hvor livets skute la anker uten mørke dager.
Savnet er der fortsatt, men inni oss du fortsatt er med.
Ingen kan ta plassen til trekkfuglen vår.


Høsten har kommet

Dagene blir kortere og kortere
og nettene blir lengre og kjøligere.
Bladene på trærne som for noen måneder siden
stod grønn og fin
har nå tatt høstprakten på.

Den første snøen har lagt seg
på de øverste fjelltoppene -
vi vet hvilken årstid vi går i møte.
Men uansett hva som skjer,
vet vi at om noen måneder får
vi igjen oppleve en ny vår og sommer.
Vi får ta vare på dagene og tida
for tross alt vet vi hva vi har,
men vet ikke hva morgendagen vil bringe.

la ikke den kalde årstid ta motet fra oss
for husk min venn
spre fortsatt lys og varme
for dine våre omgivelser.
Vi treng det i denne tid.


Den første snøen

Så har vi fått årets første snø.
Marken ligg dekket av ett vakkert hvitt teppe.
For vakkert må man vel si det er,
sjøl om vi fortsatt er i oktober.
Vinteren har meldt sin adkomst,

vekk med sommertøyet og fram
med lue stilongs og votter.
Snøskuffa blir tatt fram fra skjulet
og sparken nesten roper etter å bli tatt i bruk.
Tross om vi nå går en kald årstid i møte,
og gradestokken med tid og stunder flyr nedover,
bor vi ett vakkert land.
Med vinteren i fjor friskt i minnet er det
bare en ting å si til dere mine venner:
La ikke kulden ødelegge, la oss tenne lys
for å varme oss med det.


Vinterkveld

Sitt her ved ovna en kald vinterkveld,
hører veden som knitrer,
kjenne varmen som sprer seg i kropp å i sjel.
Gradstokken kryper sakte men sikkert
...ned mot minus 30.
Det er da man kan tenke:
Hva galt har man gjort?
Er det meninga man skal fryse seg blå
her i vårt landstrakte land?


Tenn lys

Vil tenne ett lys i kveld.
Lyset skal skinne for godhet og trøst.
Tenner to lys i kveld.
Det skal skinne for omsorg.
Tenner tre lys i kveld.
Det skal værne våre venner.
Tenner lys i kveld.
Det skal skinne for de som lider.
La lysene som skinner ta vare på jorda,
så alle kan ha det godt!


Advent

Så har igjen tida komme
at adventstjerna
og lyse stake skal komme fram fra skap og skjul.
Lysene skal brinne nå i hus og heim
i vårt langstrakte land.
Dem skal minne oss om det som ligg foran oss
med dets gleder og godhet.

Vi går ei tid i møte med minner som vi har gjemt i vårt indre.
Når vi tenner lysene og stjerna,
la oss tenne dem ikke bare for oss selv,
men i like stor grad for hverandre.
Vi treng det i årets mørkeste tid.
En ting man kan huske på er,
vi kan alle spre ett lys for hverandre
å gi varme trygghet og trøst.


Os kirka

Sitt her i vår ega kjerke.
Nyt stillheta,
kjenne roa som senke seg når kjerkeklokka kling.

Du e så vakker der du ligg oppå vanga,
skue utover di ega heimbygd.
Tenk om du kunne snakka
fortalt oss om tida som ha gått sea du kom opp
om folket som har gått opp trappa
funne fred og trøst.

Når man skjer deg på kveldstid, når mørket ha senka seg.
Når flombelysninga skin på deg.
E det rart vi e stolt av å ha deg nær oss
i glede og sorg.

Når man ha vørre borte å kjem fra sør
Skjer kjerka,
Det er da man med sikkerhet vet:
Borte bra, men hjemme e nå best!

Impressum

Tag der Veröffentlichung: 24.11.2011

Alle Rechte vorbehalten