Høst

Så står september foran oss å banker på døra.
Dagene blir kortere og nettene mørke.
Men hva gjør vel det når man en vakker høstdag får ha sekken på ryggen å vandre i fjellet?

Sette seg ned på en stein
nyte fargene som lyser mot oss
høre rypa som skratter inni buskene ett sted.
Den aller første snøen legg seg på fjelltoppene.

Vemodig er det riktig nok når trekkfuglene igjen tar avskjed å reiser til varmere steder
langt her i fra.
Men vi vet jo når kulden har gitt seg
kommer de igjen tilbake til oss til våren en gang.
Vi får trøste oss med en ting. høsten er skjønn her oppe i dalstrøkene.
sjøl om vi vet hvilken årstid som nærmer seg med raske steg.


Høstjakt

Sitter å lengter til at høstjakta skal begynne
med turer i skog og fjell.
Sjø høstfargan glitre
på busker og trær
Det er da man kan føle roa her.

Når bålet blir tent
og kaffelars freser
aldri at man kjenner smaken så godt.
Nei i guds natur
man kjenner roa kan senke seg
kan man ha det bedre?
Med sin kjære har man det godt.

Når senhøsten kommer
med snø på fjelltoppan
Man kan se forskjellige spor
på hva naturen kan by på av stort og smått.

Mine tanker lengter til fjella våre.
med sekk på ryggen og hagla på skuldra.
får man noe vilt er jo det en bonus.
for uansett får man fred i kropp og sjel.


Trollkroa

en hilsen jeg vil sende til vår kjære kro.
Endelig kan vi få en plass å gå
for å treffe kjent og kjær
I glede og sorg er plassen god
la oss håpe at kroa vår blir oppe nå

Mangt ett minne sitter i veggene der
fra tider som har gått.
La minner og tanker få bygge bro
vi treng deg skal du vite vår kjære kro


Dalsbygda

Mine tanker går til ei fjellbygd, lengst nord i Østerdal.
Med sine fjell og åser
har det gått mangt et fotefar
i sine setertrakter,
gjennom generasjon etter generasjon
mang en budeie har lyttet etter sine kjære bjølle ku
som har vært på mang en tur gjennom skog og li
I bygdas vakre fjell
kan man finne mangt ett dyre tråkk
ved elvekanten
kan man sin egen ro finne
Så lov meg en ting dåkk i den vakre fjellbygd
Ta vare på byga og naturen,
så de etter oss også kan finne ro


Diktet om Hummelfjellet

Je sitt her i fjellet
å ser høstfargan glitre
da er det godt å leva
kjenne stillheta
...høre fuglekvitringa
ei saubjølle som kling langt borti det fjerne
Det er fint å være ifjellet om høsten


Sottohaugen

Jeg vet vet om en plass lengst nord oppi Vangrøftdala.
Stedet heter Sottohaugen å er ei perle for meg.
Med elva snudda og fjella om kring,
gir det ro i kropp og sinn.

Med seter drift og seter hold
igjennom generasjon til generasjon
Har mang ei budeie hatt sin sommerkveld.

Når høsten kommer med sine vakre farger
har jegerne trofast gått.
i Tangen og opp mot forolhogna
er det trådd mang en sti
mang en sliten kropp har nådd bua
når kvelden har kommet.
Når jeg blunder mittt øye er det en plass jeg aldri
glømme
Sottohaugen vil mitt hjerte alltid få sin plass.


Til en venn

Du ringte midt i juli
med spørsmål om jeg kunne tenke meg å bli med på tur.
Tvilen kom i meg, skal jeg våge dette her
i dagene som kom tenkte jeg skal skal ikke.
men tilslutt jeg bestemte meg
visst skal jeg oppleve dette her.

Det ble en tur jeg aldri glemmer
med mye lærdom og kunnskap
så jeg sitter her å tenker
takk for at jeg fikk oppleve disse dagene.
Så tilslutt jeg sier:
Takk da for flotte dager ved Sølen vikas bredd.
En venn som deg som gir ris og ros
du er med å gir støtte når det trengs.


Sølenvika

Vet om ett sted hvor man fort kan finne fred.
ved Sølenvikas bredd,
får man føle fredog ro senke seg.

Når kvelden kommer
sola glitrer i det blikk stille vann
fisken vaker
det er da man føle hvor heldige man e
Som får oppleve ett slikt vakkert sted.
Sølen fjella står der så staut og trofast.
passer på det kjære vann.
Hører stryket som buldrer.
Man merker ett underlig drag.
Sølenvika er ett sted jeg nok aldri vil glemme
men derimot gjemme i mitt indre.
så sier jeg igjen
takk Sølenvika for praktfulle dager.
jeg vil aldri glemme deg.


Tanker om tider som var

Mine tanker går tilbake til tider som var
når barneskoene ble trådd i vår vakre dal.
Man kan ikke si at dalen vår er verdens navle,
av rikdom, kjendiser og gull
Men hva gjør vel det bare roen gir styrke trygghet og godhet.

Når vi sitt utmed tufsinga en fin sommer kveld
kjenne mygga som bit å skjer fisken som sprett.
vi kjenner muskelaturen slapper av
ved bålets glør.
Det er da man kan føle,
Det e godt å vårrå døl.


Hummellvold

Ei vakker grend jeg vet av
Midt mellom Tolga og Os.
Der ligger den ved Glåmmas vakre bredd.
Når man skjer opp, mot Hummelfjell.
kan man føle roa her ved den vakre grend.

Mang en generasjon
kommer derifra
slektsledd har vokst seg fram
Vi kan med stolthet erkjenne
man hører grenda til.

Så la min bønn bli hørt,
å håpets fot bli satt
at også de som kommer etter oss
kan høre stedet til.

Tilslutt vil jeg si til dem som bor
i den fagre og vakre grend
Husk en ting mine venner
Ta vare på bygda
å det som hører til.

Impressum

Tag der Veröffentlichung: 12.09.2011

Alle Rechte vorbehalten